Jeg vil skrive dette fordi det jeg opplevde i dag gjorde et utslettelig inntrykk på meg. Fordi det virkelig gir meg håpet på at det faktisk finnes godhet der ute i denne verden.
Som noen vet så er jeg ganske berørt av det som skjedde 22.juli, jeg skulle selv vært på Utøya denne dagen og jeg mistet flere AUF-venner.
Uansett. I dag fikk jeg endelig igjen besøke Oslo, og jeg kjøpte nydelige roser som jeg la ned ved tinghuset. Reaksjonen som jeg fikk derimot etterpå var jeg overhodet ikke forberedt på. Jeg begynte å gråte og jeg kjente bare overveldende sorg. Plutselig kom det en fremmed dame mot meg. Hun så på meg og sa "jeg tror du trenger en klem". Så holdt hun ut armene sine og jeg gråt i armene hennes. Og dette flotte mennesket trøstet meg.
Jeg fikk dessverre aldri med meg navnet hennes, jeg var for lamslått av både min reaksjon og det som skjedde til å egentlig registrere noe som helst, men jeg skal prøve å finne henne og takke henne skikkelig. Det hun gjorde var så flott. Jeg er overveldet, og en dag som føltes så vondt ble også så god. Jeg er glad det finnes slike flotte mennesker i denne verden.

(Foto: Yvonne) Rosene som jeg la ned.