The Remains of the Day (1993)
NB! Les anmeldelsen av boka først for handlingsreferat her.
I denne lille vakre perlen av en film spiller Anthony Hopkins mot Emma Tompson, han som butleren Stevens og Thompson som husholdersken Miss Kenton. Og det forunderlige og egentlig ganske fantastiske med denne filmen er nemlig interaksjonen mellom de to.
Jeg har selv lest boka og mener filmen er like god, om nesten bedre. Dette handler ikke om at forfatteren skriver dårlig, heller tvert i mot, men enkelte ting er lettere å få fram på film enn i en bok. Og det synes jeg denne filmen er et godt eksempel på.
Selv mener jeg at denne filmen egentlig er som et stykke kunst, som et maleri. Ved første øyekast virker den kanskje ikke som noen stor sensasjon i seg selv, men går man dypere skjønner man at det er med ved denne filmen enn som så. Og det er vel kanskje derfor den har blitt så elsket opp gjennom årene. For alt som virker tilsynelatende objektivt, er egentlig dypt personlig for filmens karakter og rollefigurenes interaksjon.
Det er med en viss frustrasjon man ser utviklingen dem i mellom, alt det som ikke har blitt sagt eller gjort. Jeg synes det er fascinerende å se interaksjonen de to i mellom, hvordan de, han som husets butler og hun som husets hushjelp, oppfører seg så formelt at det nesten blir irriterende, men allikevel kunne gått for å være et ektepar. Filmen er også veldig erotisk, i det at det er en underliggende spenning mellom de to karakterene. Og det som kanskje gjør filmen nettopp så god, er at deres forhold aldri blir fullbyrdet.
Den er trist, vakker og det er med en nostalgisk følelse jeg ser denne filmen om og om igjen. Jeg blir aldri lei. Aldri.
