På E!24 kan man lese at
1 av 5 matkroner går til godteri og brus. I artikkelen hevdes det at 20 prosent av matutgiftene våres til godteri og brus, med andre ord så bytter flere og flere ut maten til fordel for godteri og brus. Og for en liten stund siden snakket jeg med en ernæringsfysiolog som kunne fortelle at i bunn og grunn så spiser vi ikke så mye mer enn før, selv om det er det mange får inntrykk av når det slås stort opp i VG om hvor feite og fordelige vi nordmenn er, men at vi altså spiser annerledes enn før, i tillegg til at vi har blitt mer inaktive.
Jeg har ikke tenkt til å være moraliserende, det er overhodet ikke meningen med dette innlegget. Jeg kan godt innrømme det at jeg også er en liten syder, jeg er svært glad i Pepsi Max og lignende drikker (men aldri sukkerbrus vel og merke), og det er også min kos som erstatning for nettopp godteri. Etter at jeg kuttet ut sukker i kosten gjennom lavkarbo så har slik drikke gitt meg litt motivasjon (ellers blir det bare kjedelig), samtidig som det føles som litt kos på en lørdagskveld. Og jeg synes livet blir alt for kjedelig hvis man ikke kan kose seg litt. Men stikkordet er nok også litt. Alt med måte som det heter. Jeg har selv valgt å holde meg mest mulig til én ting og hvis jeg vil ha noe annet, så blir det en erstatning til noe annet, ikke et supplement. Med andre ord: sjeldent jeg drikker brus OG godteri.
Nåvel. Det var meg. Men så var det å erstatte mer og mer av kosten med godterier. Det jeg ikke forstår er hvordan folk orker. Jeg skal ikke vifte med pekefingeren og begynne å messe om hvor fete vi alle blir, jeg selv hater maset om slanking, jeg hater maset om hvor mye vi dytter i oss. Men det jeg lurer på er rett og slett om folk ikke blir uopplagte? Det kan da umulig ha en positiv effekt på konsetrasjonen, på blodsukkeret? Nå skjønner jeg at det også kan være en sykdom, at folk f.eks trøstespiser hva det nå måtte være, at godteri gir et godt kick eller at man føler at det gir en viss grad av lykke. Jeg er selv en som har slitt med kropp og selvbilde, dog ikke ift godteriproblematikken, men ift psyken, det må like seg selv osv. Så det har altså ikke godt meg hus forbi at selvfølelse og kanskje selvitllit henger sammen med også hva man gjør ellers i hverdagen.
Så for all del: jeg har ingen intensjoner om å støte noen. Jeg bare lurer, enkelt og greit. Og dessuten synes jeg det er viktig å ta opp, spesielt den menneskelige siden: javel, så dytter vi i oss mer godteri og brus til fordel for mat, men hva med aspektet bak dette?
Selv skulle jeg ønske at man fokuserte mye mer på nettopp menneskene, framfor å mase om alle de gale tingene vi gjør. For det er sikkert ikke bra for kroppen at den får mer godteri enn før, men hva er egentlig årsaken? Det hjelper uansett ikke å mase slik de fleste blader og aviser gjør, folk blir lei og ignorer det de leser. Eventuelt så orker de ikke å føle seg fordømt og slutter å lese slike artikler. Jeg er ihvertfall en av de, for egentlig er vi vandrende bomber alle sammen. Ikke skal vi spise ditt, og ikke skal vi spise datt. Det hjelper jo heller ikke å mase om man ikke kan finne ut av hvorfor mennesker handler som de gjør. Jeg tror personlig det blir litt for enkelt å hevde at folk har blitt mer late, folk har blitt mer likegyldige osv.
Jeg savner noen som forteller om mennesket bak. Rett og slett. Selv om det ikke nødvendigvis unnskylder ens handlinger, så gir det en forklaring. Og det gjør kanskje også at man kan ta i bruk de viktige verktøyene slik at man unngår at man setter seg selv i en uheldig situasjon utifra denne problematikken. Kanskje er det fordi folk er mer stresset enn før, og det å strekke seg etter en sjokolade i lunsjen rett og slett er enklere enn å ta med seg en matpakke? Eller kanskje spiser man den som en dessert til matpakken? Kanskje smaker det rett og slett bedre med sjokolade i stedet for en omelett? Kanskje enkelte føler seg så forferdelige at de selv tenker at sjokoladen, brusen eller snacksen faktisk er den eneste som ikke dømmer, den eneste som holder kjeft? Kanskje er vi bare vanedyr? Eller er det så enkelt som det blir hevdet i artikkelen at "
Det er produkter med høyt innhold av sukker, fett og salt som fremmes gjennom markedsføring, plassering og gunstig prisfastsetting, for eksempel at man får med seg sukkerholdig brus når man kjøper frossenpizza, sier Bugge. "
Hvem vet, uansett er jeg ganske lei av å lese alt vi gjør galt, men sjeldent dyptgående om hvorfor. Eller, hvis det kommer noen konklusjoner om hvorfor, slik som over her, så er det ofte ganske diffuse i mine øyne, og ikke særlig forklarende, sånn egentlig. Og sier ikke det litt om samfunnet vårt, at vi mennesker liker å ty til enkle forklaringer og lar det bli med det? Er vi for stresset til å få den innsynsvinkelen mange av oss trenger til å forstå de rundt oss?
Folk har ulike motiver, og det blir for dumt å hevde at ens handlinger er et resultat av at alle tenker likt. Det tviler jeg neppe på at de fleste rundt meg gjør, folk ER forskjellige - og jeg er sulten etter litt menneskelig mangfold. Nå kan man jo også diskutere hva som faktisk er sunt, for jeg spiser ganske mye fett, siden jeg går lavkarbo, men ikke sukker (dvs karbohydrater). Kanskje er det slik at kombinasjonen av fett og karbohydrater er med på å gjøre at vi blir mer avhengige av nettopp denne typen produkter?
Jeg bare undres, det blir interessant å følge debatten videre.
Image: Simon Howden / FreeDigitalPhotos.net
