Sweet Pink Kitty

Jeg sitter her og drømmer meg bort. På mandag skal hjemmeeksamen leveres inn, men det er ikke lett å ha selvdisiplin når det eneste man ønsker er å reise langt vekk. Om akkurat én uke reiser en venninne og jeg til Kreta, og jeg gleder meg noe helt vanvittig. Om ca én måned reiser mannen og jeg også til USA og på cruise, så det blir ekstra spennende. 

Skal du reise bort i sommer?

(Foto: Colourbox.com)

Midt i oppgaveskriving så må jeg nesten få "hvile" hodet og oppdatere litt.

I dag er nemlig tur til Kreta med ei god venninne bestilt, og jeg gleder meg veldig. Hotellet heter Kriti Beach og ligger i Rethymnon på Kreta. Reiser med Apollo denne gangen, og det kan jo bli spennende. :)

Så, da er det bare å vente på en herlig sommer som vil bestå av Kreta-tur i en uke og tre uker på bryllupsreise. Dette blir bra!

(Foto: Colourbox.com)

En av de feriene jeg vil på igjen er ferien vi hadde i 2010 til Side, Tyrkia. Da bodde vi i tre uker på all inclusive-hotellet Hemera, og det var rett og slett fantastisk. Deilig mat og drikke, avslappende og herlig!

Jeg drømmer meg bort:
 
(Foto: Yvonne)

Da har jeg overrasket Sindre med en tur til Riga, og jeg gleder meg! Synes ikke prisen var så verst; 2776 kr for tre netter på et fire-stjernes hotell midt i sentrum inkl. flybilletter t/r. Vi har begge snakket om å reise til Riga og nå skal vi endelig ta turen. Selv om vi har bryllup i august også så har vi råd til en liten tur, og Riga er ganske rimelig har jeg hørt. Dette blir bra!

Noen som har vært i Riga og kan fortelle litt om hvordan det er der?

(Foto: Colourbox.com)

George Carlin var en fantastisk komiker, og nå som solen titter frem her på sørlandet og vi nordmenn pakker sakene og reiser sydover så er det jo litt morsomt å kunne dele disse to videoene. De fleste som har flydd kjenner nok seg litt igjen. 

Del 1:

Del 2:

Enjoy!

Beklager treg blogging, jeg er syk med feber og halsbetennelse, så går det litt tregt her.

Uansett, et sted jeg kunne tenkt meg å flytte til er Storbritannia. Det har alltid vært en av mine store drømmer. Ikke for alltid, men jeg har lyst til å ta et halvår eller et år der borte, det hadde vært supert. Jeg studerer engelsk, så det hadde vært veldig moro å kombinere dette med f.eks fremtidige masterstudier.

Jeg har også et sterkt ønske om å flytte tilbake til Oslo/østlandet, da det er der jeg har mine røtter. Kristiansand er en nydelig by, og jeg har blitt veldig glad i byen generelt sett, men jeg synes det blir litt langt unna bestevenninna mi og tantebarnet mitt, samt familien min. Det blir nok til at vi flytter tilbake til østlandet når vi begge er ferdige med studiene og skal se etter egen bolig.

Det er generelt sett mange steder jeg vil besøke, og jeg gleder meg masse til å reise på bryllupsreise til Karibien og USA. Australia og New Zealand er også land jeg kunne tenke meg å ta turen til, det samme med Japan. Ellers vil jeg besøke mer av Europa, slik som Nederland (reiser dit forøvrig i august), eller byer som Budapest, Tallinn, Helsinki, Reykjavik, og mange flere byer.

Image: africa / FreeDigitalPhotos.net

Jeg gleder meg masse, for om akkurat én måned sitter jeg på flyet til London. Igjen. Jeg elsker London og Storbritannia generelt, og dette har jeg sett fram til siden september. Denne gangen blir turen fra mandag til torsdag, hvor jeg skal bo på Blakemore Hyde Park Hotel og betalte 165 gbp for tre netter. Med tanke på standarden på hotellet, og ikke minst beliggenheten er jeg svært fornøyd med valget. Jeg har blitt litt mer bevisst på å velge hotell med f.eks heis, etter en lang dag med shopping. Litt luksus må man jo unne seg.

Image: Mantas Ruzveltas / FreeDigitalPhotos.net

Jepp, om et par timer reiser jeg til London, og jeg gleder meg selvsagt masse. Det blir shopping selvsagt, men jeg bor rett i nærheten av Hyde Park, så da blir det nok noen rusleturer der også tenker jeg. Ellers blir det bare å slappe av og nyte livet rett og slett. :)

Jeg har skrevet ønskeliste for turen:
* Atkins-barer og annet Atkins-stæsj
* Dreamfields-pasta
* Jeans - alle mine har blitt for store!
* Sekk, en som kan brukes både til skole og som håndbagasje når jeg skal hjem fra London.
* Bursdagsgave til min kjære.
* That '70s Show - sesong 8 (dvd)
* Ballykissangel - sesong 6 (dvd)
* House - sesong 4 og 5 (dvd)
* Life - sesong 2
* Wallander sesong 1 & 2 - britisk filmatisering (dvd)

Ha det bra folkens!

Jeg er en av de som er redd for enda opp med overvekt på fly. Det kan nemlig koste en mye. Veldig mye. For å unngå det jeg opplevde en gang jeg var i London og måtte ut med 1000 kr i overvekt, så har jeg altså gått til innkjøp av en håndholdt bagasjevekt. Den kostet meg 99 kr og kan fås hos Clas Ohlson. Genialt, ikke sant?

 
(Foto: Yvonne)

Den 28. juni kom min kjære og jeg hjem fra tre i uker i Side, en oldtidshavneby i Pamfylia, midt mellom Antalya og Alanya. Flyturen ned tok omkring fire timer. Husk å ha euro tilgjengelig om man ikke har kjøpt visum på forhånd, for det kan kun kjøres med euro og eventuelt dollar (ikke tyrkiske lira!).

Side fikk status som viktig handelssentrum og senter for kultur og vitenskap for mer enn 2700 år siden, og i de senere år har byen tiltrukket seg turister. Grovt sett kan byen Side deles inn i to områder, med gamlebyen som ett område på halvøyas ytterste spiss og resten av byen som et annet. I gamlebyen finnes det kun et fåtall biler, hvor butikkene ligger tett i tett for turistene. Vakre bygninger ruver mellom de trange gater og smug. Har man lyst er det mulig å gå inn til Side sentrum via strandpromenaden, fra vårt hotell tok det omkring 40-45 minutter én vei.


(Foto: Yvonne) Side sentrum, en del av havna.

Som tidligere nevnt i andre blogginnlegg bodde vi på Hotel Hemera, et av mange hotell i hotellkjeden i Barut Hotels. Det er vel ikke mer å si enn at hotellet var fantastisk flott, femstjernes all inclusive gjorde ihvertfall at vi ikke egentlig ville reise hjem igjen. Vi hadde glatt blitt der to-tre uker til om vi hadde fått valget. Ikke bare var det øl, vin og mineral inkludert, men også alt av annen alkoholholdig drikke som ble tilbudt på hotellet  (jeg fikk dilla på Orange Wine Cooler), i tillegg til at minibaren på rommet ble fylt opp hver eneste dag. Jeg kan ikke annet enn å anbefale dette hotellet på det sterkeste, flottere hotell har jeg ihvertfall aldri bodd på.


(Foto: Yvonne) Bilde over deler av hotellområdet.


(Foto: Yvonne) Hotellet verdsatte grøntområdene sine og stelte med dem hver eneste dag. Jeg var alltid overrasket hvor nydelig og flott det så ut på hotellområdet.

Noe som er viktig del av reisen er selvsagt også maten. Hotellet kunne tilby tre vanlige a la carte-restauranter i tillegg til en egen buffétrestaurant. Det endte faktisk med at vi valgte vekk de vanlige restaurantene til fordel for bufféten, rett og slett fordi den var så flott og variert. Selv ikke frokostbufféten var lik den forestående dagen, hver eneste dag byttet de ut buffétene slik at det ble aldri kjedelig. For meg var dette en ypperlig mulighet til å smake på mye forskjellig mat, alt fra tyrkisk kebab (döner og sis) til pide (den tyrkiske kjøkkenets svar på pizza), og det smakte helt fortreffelig. I tillegg ble det også servert "vanlig" vestlig mat, men det var altså en god blanding mellom fransk, italiensk og tyrkisk kjøkken.


(Foto: Yvonne) I buffétrestauranten lagde kokkene maten foran gjestene, det var aldri noen tvil om hvordan den ble tilberedt.


(Foto: Yvonne) Flotte utskjærte meloner.

Foruten maten, var vi selvsagt også litt på oppdagelsestur og valgte å dra på tre ulike utflukter i løpet av de tre ukene vi var der nede. Selv om fokuset var strand- og badeliv, fikk vi også med oss litt kultur. En av turene var en shopping og sightseeingtur til Antalya by, en by på størrelse med Oslo i antall innbyggere.


(Foto: Yvonne) En blading av gammelt og nytt. En god beskrivelse av Antalya på mange måter.

Etter lang leting oppdaget undersåttene av kong Attalos II av Pergamon dette området og ærklærte "dette må være Himmelen" etter  at kongen beordret dem til å finne "Himmelen på jorden". Kong Attalos grunnla byen og den fikk navnet "Attaleia", senere kalt Adalia og deretter Antalya. Kun 30 km fra Antalya har det blitt funnet spor av bosetting fra tidlig paleolitisk tid (150 000 - 200 000 år siden), og andre funn viser at området har blitt befolket av mange ulike sivilisasjoner gjennom tidene. Å gå i gatene i Antalya, særlig gamlebyen, er med andre ord som å gå på skattejakt. I Antalya er det eldgamle bygninger og moderne blokker omhverandre, og man kan egentlig la være å bli litt fascinert. Vi var dog litt uheldige med timingen, for vi fikk 45 grader denne dagen i skyggen, noe som ble litt vel hett, og gjorde at vi ikke orket å traske altfor mye i gatene.


(Foto: Yvonne) Gamlebyen i Antalya

På vei inn til Antalya var vi også innom byen Manavgat, hvor vi besøkte en nydelig moské.

(Foto: Yvonne) Moské i Manavgat

Foruten turen til Antalya, var vi også på utflukt til Side sentrum, samt en egen shoppingtur til Side. Vi besøkte ulike skinnsentre, samt gullforetninger. Vi kjøpte blant annet gifteringene våres der, samt at jeg kjøpte meg en stilig skinnjakke. Vi tok også kjærestebilder da vi var der nede. Dette vil dere få vite mer om senere.


(Foto: Yvonne) Moteshow på et av skinnsentrene vi besøkte i Antalya. Her kjøpte jeg min flotte skinnjakke.

For det meste tilbragte vi tiden ved hotellet og på stranden, og jeg må si at det har vært intet mindre en en fantastisk flott ferie. Jeg kunne godt tenkt meg å dra tilbake, til samme sted - og samme hotell.

(Foto: Yvonne) Hotellets egen strand. Alt inkludert selvsagt - også håndklærne!


(Foto: Yvonne) Hotellrommet, hvor vi tilbragte tre herlige uker.

Forresten: jeg klarte treningsmålet mitt i juni, jeg trente omtrent hver eneste dag selv om jeg var på ferie! :)

Endelig! Endelig er dagen her, dagen jeg har ventet på siden september. Jeg kan nesten ikke fatte at nå skal vi endelig dra. Om få timer går flyet vårt, og om ikke lenge vil vi være i Tyrkia. Der skal jeg sole og bade meg, lese en haug med bøker og egentlig bare nyte livet. Herlig!

Ha det bra!


(Foto: Lånt fra Ving.no.) Her skal vi bo i tre uker.

Yes, da er det bare to hele uker igjen til vi flyr til Tyrkia. Det skal bli så vanvittig deilig! :) Nesten så jeg hopper av glede. Skal bli deilig å sløve på stranda i tre uker, lese en haug med bøker og egentlig bare nyte livet. Ellers har vi ikke så mange planer, foruten å ta oss en båttur med turoperatøren vår, tror det kan bli bra. Har ihvertfall mer enn nok tid til å planlegge, får ta det litt som det kommer når vi er der nede.

Til dere som driver med lavkarbo: noen smarte tips til å klare å holde lavkarbo på ferie? Jeg kommer nok til å skeie litt ut, men skal nå prøve å holde meg sånn nogenlunde til lavkarbo. ;)


(Foto: Yvonne) Tatt i Tunisia i fjor.

På fredag skal reise med fly til Oslo. Og jeg må innrømme at jeg har vært en smule beskymret i forhold til hvordan det skal gå med tanke på denne askeskyen som nå er over oss. Ihvertfall, da jeg leste denne nyheten ble jeg ganske glad om at man vurderer å åpne Gardermoen i løpet av kvelden. Gode nyheter med andre ord.

Får bare håpe at vulkanen ikke finner det for godt å bli enda mer aktiv..

Jepp om ca 2 måneder, eller rettere sagt to måneder og seks dager, reiser min kjære og jeg bort i tre uker. Dette var faktisk min julegave fra meg til han, noe jeg tror han ble svært overrasket over.

Turen går til Tyrkia denne gangen. Har vært i Tyrkia to ganger før, så jeg er jo relativt kjent med kulturen og landet. Vi skal bo på femstjerneshotellet Barut Hotels Hemera Resort & Spa som altså ligger i Side. Det er vel ingen overdrivelse hvis jeg skriver at jeg gleder meg voldsomt.


(Fra ving.nos sider, bilde av Barut Hotels Hemera Resort & Spa)

Hotellet vi skal bo på er et såkalt all inclusive-hotell. Det betyr at man betaler en sum på forhånd og så har man egentlig hele ferien dekket, altså at alt på reisen er dekket, og på hotellet finnes alt fra aquapark til spa. Som det står på siden jeg linket til tidligere så er dette inkludert:

* Frokost-, lunsj- og middagsbuffé med drikke (lokal vin, øl, brus eller mineralvann).
*À la carte (bordbestilling) i forskjellige restauranter (tyrkisk, fisk og internasjonal).
* Drikke (mineralvann og brus) og lokale alkoholholdige drinker i barene 10-24.
* Snacks om ettermiddagen.
* Ettermiddagskaffe/te med kaker.
* Iskrem 10-18.
* Midnattsbuffé med salater og sandwich.
* Sportsaktiviteter som tennis, bordtennis, strandvolleyball og squash. Fitness-senter.
* Parasoll og solsenger på stranden og bassenget.
* Barneklubb 4-12 år, engelsktalende.

Nå blir det vil ikke til at vi bruker barneklubben, men jeg gleder meg til å bo på et hotell hvor man ikke trenger å tenke på hvor mye penger man skal bruke. Egentlig er det bare å spare litt lommepenger, utenom det er det meste altså dekket.


(Bilde fra den ene restauranten på Barut Hotels Hemera Resort & Spa)

Ellers er det 300 meter til det lokale sentrum, 3 km til selve Side sentrum, og hotellet ligger på stranda, så da slipper vi å gå langt for å innta solsengene.


(Fra ving.nos sider, bilde av Barut Hotels Hemera Resort & Spa)

Jeg tror jeg aldri har vært så sint i mitt liv. Nesten. Eller, jeg vet ikke. Men det jeg opplevde på lørdag går virkelig under kategorien "skuffelse" og "sinne". Og mest av alt fordi det føles urettferdig.

Som sagt, vi skulle altså på et MiniCruise og nyte bedre middager på Stena Line, i tillegg til at min kjære da hadde investert en bedre suite på oss to. Altså: han hadde lagt litt ned i dette. MEN, slik ble det aldri. Vi fikk aldri se noe til denne lugaren eller de flotte måltidene. Det klarte vakta på stedet å sette en stopper for.

I reglene står det nemlig at man må være 25 år. Jeg er 23, fyller 24 år i år. Min kjære er 25 og fyller 26 år i år. MEN, personer under 25 år kan ha med seg foreldre eller foresatte. Så for å være på den sikre siden, kontakt vi kundeservice til Stena Line og forklarte saken vår, og fikk da først bekreftelse over telefon at dette burde ikke være noe problem. Jeg ville derimot dobbeltsjekke, rett og slett fordi vi måtte reise helt fra Kristiansand til Oslo for å ta denne båten og ønsket ikke en bortkastet busstur, så jeg sendte også en e-post til dem. Og fikk på nytt samme svaret, og jeg siterer forøvrig; "Det burde ikke by på noen problemer."

Lettere sagt enn gjort. Vi sto der i køen, ventet på å sjekke inn, men ble altså stoppet. Damen ga oss faktisk billettene, men vi måtte altså ha godkjenning fra vakta. Det var det ikke tale om. Han satte seg fullstendig på bakbena, for "han kan ikke gå som din foresatte". Ikke engang da jeg viste ham bekreftelsen ville han se det fra vårt ståsted, han avfeide oss arrogant med "det er vi vaktene som bestemmer, ikke de på kundeservice".

Med andre ord: det er ingen vits for Stena Line å ha kundeservice, for det er ikke de som bestemmer uansett. Det er ikke Stena Line som bestemmer reglene, men vaktene. Vel, da burde noen informere om det, for det er for meg helt revnende likegyldig hvem som bestemmer, for det er kun kundeservice man kan kontakte. Jeg skulle gjerne ha kontaktet en vakt på forhånd jeg, men problemet er bare det at det ikke står noen steder at det er vaktene man må forholde seg til, og ikke står det hvor man kan kontakte dem heller. Herlig.

Noe av begrunnelsen til vakta var som sagt at "kjæresten din kan ikke være din foresatte". Jaha? Det står heller ikke noen steder på Stena Lines sider hva de faktisk betrakter som "foresatte". Foreldre eller foresatte står det. That's it. Det står ikke "personen må være minst 15-20 år eldre enn den personen man skal være foresatt for". Jeg tolker reglene som at i prinsippet er det slik at alle over 25 år kan fungere som foresatte, det står ikke noe om hvor mye eldre de faktisk må være i forhold til den andre parten.

Jeg er sint. Spesielt da vakta spurte et ungt par før oss "Men er ingen av dere over 25 år? Synd, ellers kunne dere ha blitt med." Er det ikke moro med forskjellsbehandling?

Aldri har jeg blitt så ydmyket som da vakten førte oss vekk som om vi var kriminelle forbrytere. Å vise forståelse er tydeligvis noe de ikke vet hva er. Vel, de burde få et kurs i god kundebehandling, for jeg tror nemlig det at man taper mer i lengden på å behandle sine kunder slik. Jeg jobber selv i kundeservice, og er det noe jeg har lært, så er det at det lønner seg å strekke seg langt. Rett og slett fordi det holder på kundene lenger, og som igjen fører til at man i bunn og grunn tjener mer på det.

Vel, klagebrevet er skrevet, og om ikke mange timer blir det oversendt Stena Line. Vi kommer ikke til å nøle med å bringe denne saken videre, for dette er en behandling vi ikke finner oss i.

Jeg har verdens beste kjæreste. Ihvertfall synes jeg det. For i går kunne han meddele at han ville ta meg med til Fredrikshavn med StenaLine i helgen. Nå vet jo jeg at dette er litt av en festebåt, men jeg er ved godt mot, spesielt siden han spanderte på oss en lugar i comfort class. Det betyr at vi slipper traaange lugarer uten utsikt og køyesenger.

Det skal bli kjempedeilig, og ikke minst veldig koselig. Alle måltider er inkludert, så her er det bare å meske seg! Jeg håper alle får en riktig fin helg og en fin valentindag om dere feirer det.

Adios amigos!

Året som har gått, dvs 2009, har vært et spennende og begivenhetsrikt år. En del av opplevelse har bestått i å reise. Selv elsker jeg å reise, oppleve nye steder og kulturer - og rett og slett bli kjent med nye byer.

I april var det langhelg i København hvor vi besøkte Tivoli med foreldrene til samboer.

I juni besøkte samboer, mine foreldre og jeg Praha. Her er har jeg vært før så der var morsomt å vise kjæresten rundt i byen.

Deretter sto juli for tur, og da reise samboer og jeg til Tunisia i to uker. Det var en litt annerledes og spennende opplevelse. Ikke minst billig! En fin og deilig badeferie.

I september ble det reise til Kiel, hvor vi reiste med Color Magic. En koselig tur med svigers, samboer og meg selv.

Hvordan var ditt reiseår i 2009? Hvilke steder besøkte du? Hvilke steder kunne du tenkt deg å reise tilbake til?


(Foto: Yvonne) Tatt ombord på Kiel-ferga.

Kom hjem fra Tunisia søndag morgen, men har i grunn verken hatt ork eller lyst til å skrive noe som helst, men føler for å prøve nå. I tillegg har jeg hatt problemer med å komme inn på bloggsidene mine, men nå ser det ut til å gå bedre.


(Foto: Yvonne) Solnedgang. Dette bilder minner meg om Bounty-reklamen som gikk en gang i tiden. Noen som husker den?

Anyway, min kjære og jeg reiste til Tunisia den 18. juli, på min pappas bursdag no less. Et SAS-fly tok oss ned til det solfylte landet i Nord-Afrika, hvor vi skulle bo på Hotel Dar Taoufik etter litt tråling gjennom reiseselskapenes sider i september i fjor.


(Foto: Yvonne) Bilde av hotellets basseng. Hotellet var relativt lite, med få gjester, men det var i grunn bare deilig.

Uansett, Apollo ble den heldige vinneren, og 18. juli ankom min kjære og jeg landet med palmer, en gradestokk som nærmet seg 40 grader, og kameler - må jo ikke glemme dem. Det var en varm opplevelse, det må jeg få si, da vi oppdaget at air condition-anlegget ikke var helt det vi hadde forestilt oss, ihvertfall ble det ikke sånn deilig kjørlig slik jeg har vært vant til før.


(Foto: Yvonne) Dette fikk ihvertfall oss til å smile hver eneste dag. Vaskedama hadde det nemlig veldig morsomt, fant fram sitt kunstneriske talent og lagde slike morsomme figurer hver eneste dag.

Men men, når man endelig har kommet seg ned til landet man har lengtet etter å reise til så lenge, nytter det strengt tatt ikke å klage. Ingenting som heter dårlig vær, sies det, ei varme, så vi pakket opp smilet fra kofferten og prøvde å gjøre det beste ut av det. Og du verden så koselig man kan få det når man finner fram den positive lille bananen i seg selv, bare skrelle av alt det negative, så skinner sola plutselig så flott - bokstavelig talt.


(Foto: Yvonne) Hvorfor dra til Sahara for se dromedarer og kameler, når man kan møte dem personlig på stranda? Dromedarfamilie på tre.

Strengt var ikke vi veldig gira på å bevege oss ut på så mange utflukter, personlig er jeg egentlig lite fan av å sette seg inn på en liten minibuss som gir følelsen av at man sitter i en hermetisk boks med 40 grader i skyggen, fem barn, som selv om de er veldig søte, og jeg liker barn, blir fort veldig irriterende når foreldrene deres ikke klarer å tilfredstille deres kjedsommelige behov for å gjøre noe på bussturen, som gjerne da varer noen timer. Enkelt og greit - to dagers tur i Sahara fristet ikke, selv om det sikkert hadde vært en opplevelse, for all del. Dog jeg må innrømme at jeg der og da ikke helt klart å se den store greia, etter å ha tråkket i sand på stranda dagen lang. Som Øystein Sunde selv sier: har du sett et fjell, har du sett dem alle - og har man sett ett sandkorn, så har du sett dem alle.

Ihvertfall nesten. Ikke meningen å provosere, det ble bare ikke til at vi orket rett og slett. Vi berodde oss på det enkle, som Rema 1000 - enkle er faktisk ofte det beste. Det ble derfor late dager på stranda, min kjære og jeg fikk fin-fin brunfarge, spise på restauranten, enten på hotellet eller rett i nærheten av der vi bodde, samt litt shopping.


(Foto: Sindre) Yvonne på besøk i Midoun.

Det ble i grunn ganske mye keramikk, for det kan de borti der. Vi reiste forresten inn til byen Midoun, så vi fikk med oss noe kultur når vi var der, vi var ikke helt avskåret fra verden sånn sett. Var der to dager, trasket litt i gatene, spiste lunsj, men i 40 grader orker man sjelden den helt store runden. Det ble litt shopping der og, ellers koste vi oss bare med hverandre, tok litt bilder. Litt fra strand, sol og bading ble det også.


(Foto: Yvonne) Fine sttender er det nok av i Djerba.

Må si at strendene i Djerba, hvor vi var i Tunisia, var noen av de flotteste vi har vært borti. Joda, de slår kanskje ikke strendene som jeg badet i på Kypros, men altså: vannet var nydelig - passet varmt, og ikke for mye dritt og møkk, som ofte kan sive inn om ettermiddagene. Var noe selvsagt, men ikke i nærheten av det jeg f. eks har opplevd i Spania.

Og så, kjære venner, må jeg bare komme med et lite råd: skal dere ha med kort, ha gjerne to kort hver dere. Vi opplevde nemlig at min kjæres kort ble slukt av minibanken, og det er særdeles kjipt, for å si det mildt! Ikke noe gøy å stå der med ett kort for å si det slik, men det ordnet seg - heldigvis.


(Foto: Yvonne) Pizza på tunisisk via. Pizzaen var god den, dog, med én type skinke/salami ble man fort lei! Det var godt å komme hjem til den norske skinka må jeg innrømme.

Så spør kanskje noen seg: hva med maten? Jo, maten var god den, en blanding av tradisjonelt tunisisk- og italiensk kjøkken. Egentlig en herlig blanding. Da det var lite restauranter der vi bodde, holdt vi oss gjerne til strandbaren/tavernaen (hvor vi spiste lunsj hver dag), samt hotellets restaurant. I grunn er jeg glad i det, for det gjorde at man fikk oppleve både det vi i Vesten og Norge gjerne er vant til, f. eks pasta, pizza, og tradisjonell tunisisk mat - slik som couscous osv. Selv fikk jeg smake på mye rart , da vi ofte benyttet oss av hotellets buffét om kvelden, da fikk man muligheten til å smake på litt av hvert.

Så med andre ord: maten var god, men for all del - husk reisevaksinene! De har en litt annen bakterieflora, og både min kjære og jeg var så heldige og fikk hilse på Herr Turistmage, noe som ikke er å anbefale noe særlig. Dette også til tross for at vi var særdeles forsiktige, holdt oss unna salat, dårlig stekt mat osv.


(Bilde: Yvonne) Yvonne og Sindre koser seg i Tunisia.

Nåvel, når enden er god, så er allting godt, tross alt. Vi hadde en kjempefin ferie vi, med uhorvelig mange runder UNO på sengekanten, samt lesing av bøker. Det er tross alt hva man gjør det til selv - reisen altså. Kan absolutt anbefale Djerba i Tunisia til andre, selv om jeg også opplevde noen kommentarer fra de lokale i forhold til utseende osv. Ikke alltid like hyggelig, men jeg har opplevd det verre i Hellas, eller Spania for den saks skyld. Gjelder ikke å la slikt ødelegge ferien, det er ihvertfall sikkert!


(Foto: Sindre) Yvonne koser seg med en god bok mens hun venter på at bussen til flyplassen skal hente dem.

All in all, jeg synes folket virket hyggelig, strendene vakre og maten god - deilig!


(Bilde: Sindre) Konklusjon: Yvonne har hatt en fin ferie sammen med sin kjære.

Akkurat nå sitter jeg og drømmer meg bort. Det er egentlig ikke så bra, siden jeg helst skulle ha lest til eksamen. Problemet er bare, jeg har så lyst til å reise! Jeg elsker å reise, og er vant til det, og i juni reiser mine foreldre, min kjære og jeg til Praha, og skal være der i fire netter. Etter det skal min kjære og jeg reise vekk i to uker i juli, nærmere bestemt Djerba i Tunisia, en stor turistøy.

Folk har kommet med veldig mange råd, mange rare sådan, folk synes visstnok at det å reise til Tunisia er litt skummelt. Men altså, jeg har både vært i Marokko og Tyrkia tidligere, to land som har mye av den samme kulturelle bakgrunn kan man kanskje si, ihvertfall mange av de samme preferansene, om jeg får si det slik, og alle disse landene har en befolkning der de fleste er muslimer.

Så spør jeg: hva så? Etter å ha reist mye, så er jeg ikke helt naiv heller. Fikk f. eks masse oppmerksomhet da jeg var i en liten landsby i Bulgaria i fjor på ferie, fordi jeg hadde blondt hår. Det kan være slitsomt, men altså, de fleste mennesker jeg møter på er faktisk veldig hyggelige. Jeg gleder meg masse, selv om folk absolutt skal ha meg til å "passe meg". Og joda, det er greit å ta sine forholdsregler, men litt åpenhet hadde kanskje vært fint? I stedet for å bombardere meg med negativitet til en ferie jeg gleder meg masse til, så kan man heller komme med gode, konstruktive råd, i stedet for å kun se på turen som en tur som er dømt til at mye fælt skal skje. Hva tror egentlig folk om meg? Om oss? Vi klarer da fint å ta våre forholdsregler.

Noe av det jeg har med meg fra tidligere reiser, er at det er viktig at vi turister innretter oss etter de forhold som måtte være der vi reiser. Vi besøker faktisk et annet land, og så lenge vi tar hensyn til skikk og bruk, så mener jeg at man kommer langt. Min kjære og jeg har investert i en ganske omfattende bok om Tunisia, der det står masse om nettopp skikk og bruk. Man skal avtale drosjeregningen på forhånd helst, og kvinner bør helst dekke til skuldrene og knærne om man reiser utenfor turistområdene, ellers kan man få mye uønsket oppmerksomhet. Og det har jeg også tenkt til å følge, fordi jeg viser respekt for de som bor der. Nå bor vi riktignok i et turistområde, så vi kommer nok ikke til å merke så mye til det, som hvis vi hadde bodd der mange av tuniserne selv bor. De har kanskje en kultur jeg eller andre i Vesten nødvendigvis ikke er enig med, eller forstår, men som "utlending" har ikke jeg rett til å bare ture fram og gjøre som jeg vil, man må innordne seg, og slik er det bare.

Tar man slike forholdsregler, så tror jeg det går veldig fint jeg. En tur blir gjerne slik man gjør den til selv, det er ihvertfall min erfaring. Dessuten har jeg min kjære med meg, så jeg vil aldri føle meg utrygg, tror jeg. Jeg drar tross alt bort for å late meg, se litt ny kultur, pleie kjærligheten sammen med min forlovede. Derfor tror jeg nemlig det blir en super ferie!

Her er et bilde fra Sozopol, Bulgaria, tatt i juni 2008:


Skal du reise bort i sommerferien?