TV
Dag 40 - Favoritt serie(r)
Jeg ser egentlig ikke mye på tv, men jeg har alltid likt å se på tv-serier. Det er ufattelig mange gode serier der ute, og her kommer en liste over mine favoritter. Jeg velger å ikke ta med såkalte mini-serier.
Spooks
To the Manor Born
The X-Files
Doc Martin
The Good Life
Yes, Minister / Yes, Prime Minister
The IT-Crowd
Teachers (UK)
As Time Goes By
A Fine Romance
Foyle's War
ER
Ballykissangel
2000 Acres of Sky
CSI
CSI: Miami
Life
House M.D.
Bones
Criminal Minds
Numb3rs
Wire in the Blood
Grey's Anatomy
Sex and the City
Cold Feet
Commander in Chief
Dawson's Creek
Gilmore Girls
The Pretender
Lois & Clark - The New Adventures of Superman
The Little House on the Prairie
Inspector Lynley Mysteries
Prime Suspect
Broen
Chicago Hope
Den beste reklamen på lenge!
Jeg har egentlig en bloggutfordring, og jada, den skal jeg fortsette med i morgen (lungebetennelsen har sittet såpass i at jeg ikke har orket å blogge). Uansett, må bare dele denne herlige reklamen!
Dag 21 - En av favoritt tv-seriene dine
Jeg har mange favorittserier, jeg er serioman, jeg har flust av dem på dvd. Hvis jeg må velge én serie, så må det nok bli Spooks.
Spooks er en britisk tv-serie som følger en gruppe med etteretningsoffiserer på innsiden av MI-5 i Thames House. MI-5 er ledsaget av Harry Pearce (Peter Firth) som på mange måter kan beskrives som en mektig mann, der mange vil kalle ham både arrogant og vanskelig. Til tross for dette er det ingen tvil om at Pearce er en mann som har dedikert sitt liv til sitt land og giftet seg med etteretningstjenesten.
I motsetning til de fleste tv-serier forsvinner karakterene ut og inn av serien. Selv om serien har med seg et knippe flinke og dyktige skuespillere, er ingen sikre med tanke på deres fremtid. I de fleste serier er det gjerne slik at hvis man dreper en eller flere av hovedrolleinnhaverne fører det til at serien gjerne mister litt av "piffen". I Spooks er det motsatt, noe som også står i stil med seriens actionfylte hverdag og spennende oppdrag.
På en måte er det å sette karakterene i farene blitt dens varemerke, og gir en helt spesiell dynamikk til serien i sin helhet. Det er et dramatisk virkemiddel som fungerer godt fordi regissørene alltid klarer å opprettholde den høye standarden, og det finnes ingen lettvindte løsninger slik jeg ser det. Det er også derfor jeg kaller Spooks en meget intelligent serie, den innholder både dramatikk og action, samtidig som den har en god dose humor og selvironi.
Tv-serieanbefaling: Spooks (2002 - )
Jeg er en ivrig seer av Spooks, har alle sesongene som har kommet ut til nå, og ja, jeg er rett og slett frelst.
I motsetning til andre amerikanske tv-serier, opplever jeg denne som veldig forfriskende, mye fordi her fremstilles britienes syn på amerikanerne, ofte med en litt morsom vri. Hvordan f. eks britene ser seg lei på amerikanernes storebror-mentalitet, kanskje vi i Norge kjenner oss litt igjen i når det gjelder Sverige, noe jeg synes er ganske artig.
Ellers følger serien etteretningstjenesten MI5. Det veksler mellom "mysterier" som skal løses, etterretningsarbeid, de menneskelige relasjonene, og fokus på viktige saker i media. Her får man også et innblikk i britenes syn på f. eks terrorisme, som kanskje kan oppleves litt annerledes enn den man ser i USA. Sånn sett blir jeg veldig engasjert i serien, for den er for meg noe mer nøyansert, det er ikke bare store mørkemenn med pistoler fra CIA eller FBI som fyker rundt og plaffer ned folk og er "hemmelige agenter", her kommer man liksom under huden på relativt vanlige mennesker som lever et dobbeltliv. Fascinerende fordi det faktisk oppleves, ihvertfall i mine øyne, realistisk.
Samtidig handler ikke alt nødvendigvis om terrorisme, men om mindre og større internasjonale og nasjonale problemer/saker. Man følger i hovedsak et team innad i MI5, ledet av en mann kalt Harry. I motsetning til noen annen serie, så er man ikke redd for at ting skal skje med karakterene. Allikevel opplever man at man blir ganske knyttet til karakterene, noe som gjør det både litt "vondt", men desto mer realistisk når karakterene skiftes ut der det føles naturlig. I motsetning til enkelte amerikanske serier, der favorittskuespillerne bare dukker opp igjen sånn helt plutselig uten mål og mening, kan de her forsvinne. Om de mot formodning skulle dukke opp igjen, så er det en meget god grunn for det. Det er både negativt og positivt, men personlig mener jeg dette gir serien dynamikk. Svært få karakterer i serien overlever mer enn 3 sesonger, flere går gjerne etter 1-2 sesonger. Dette illustrerer jo også karakterenes vanskelige og farlige jobb, og som sånn sett er realistisk i forhold til framstilligen, føler jeg.
Jeg anbefaler den på det sterkeste. Spennende oppdrag, artige karakterer med ulike personligheter som utfyller hverandre, menneskelige relasjoner uten å gjøre det for sippete, og gode historier. Serien minner meg litt om James Bond også, med sine tekniske duppeditter og gøyale gadgets, serien har dog mye mer fylde enn som så.
I motsetning til andre amerikanske tv-serier, opplever jeg denne som veldig forfriskende, mye fordi her fremstilles britienes syn på amerikanerne, ofte med en litt morsom vri. Hvordan f. eks britene ser seg lei på amerikanernes storebror-mentalitet, kanskje vi i Norge kjenner oss litt igjen i når det gjelder Sverige, noe jeg synes er ganske artig.
Ellers følger serien etteretningstjenesten MI5. Det veksler mellom "mysterier" som skal løses, etterretningsarbeid, de menneskelige relasjonene, og fokus på viktige saker i media. Her får man også et innblikk i britenes syn på f. eks terrorisme, som kanskje kan oppleves litt annerledes enn den man ser i USA. Sånn sett blir jeg veldig engasjert i serien, for den er for meg noe mer nøyansert, det er ikke bare store mørkemenn med pistoler fra CIA eller FBI som fyker rundt og plaffer ned folk og er "hemmelige agenter", her kommer man liksom under huden på relativt vanlige mennesker som lever et dobbeltliv. Fascinerende fordi det faktisk oppleves, ihvertfall i mine øyne, realistisk.
Samtidig handler ikke alt nødvendigvis om terrorisme, men om mindre og større internasjonale og nasjonale problemer/saker. Man følger i hovedsak et team innad i MI5, ledet av en mann kalt Harry. I motsetning til noen annen serie, så er man ikke redd for at ting skal skje med karakterene. Allikevel opplever man at man blir ganske knyttet til karakterene, noe som gjør det både litt "vondt", men desto mer realistisk når karakterene skiftes ut der det føles naturlig. I motsetning til enkelte amerikanske serier, der favorittskuespillerne bare dukker opp igjen sånn helt plutselig uten mål og mening, kan de her forsvinne. Om de mot formodning skulle dukke opp igjen, så er det en meget god grunn for det. Det er både negativt og positivt, men personlig mener jeg dette gir serien dynamikk. Svært få karakterer i serien overlever mer enn 3 sesonger, flere går gjerne etter 1-2 sesonger. Dette illustrerer jo også karakterenes vanskelige og farlige jobb, og som sånn sett er realistisk i forhold til framstilligen, føler jeg.
Jeg anbefaler den på det sterkeste. Spennende oppdrag, artige karakterer med ulike personligheter som utfyller hverandre, menneskelige relasjoner uten å gjøre det for sippete, og gode historier. Serien minner meg litt om James Bond også, med sine tekniske duppeditter og gøyale gadgets, serien har dog mye mer fylde enn som så.
